Hopp til innhold

Reservoar (hydrologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Flerårsmagasinet Blåsjø
Heggmovatnet i Bodø, ved lav vannstand.

Reservoar (også kalt vannreservoar, eller underbetegnelsene reguleringsmagasin, regulert innsjø eller vannmagasin) er en naturlig innsjø eller et kunstig basseng som vannet i et vassdrag kan samles i. Vannet kan brukes til generering av vannkraft, irrigasjon, forsyning av drikkevann eller andre formål. Kunstige magasiner etableres ved å demme opp deler av et vassdrag ved hjelp av en demning.

Formålet med et reservoar er at man kan samle vann i perioder hvor tilsiget av vann er større enn forbruket. Når forbruket er stort, nyttiggjør man seg det oppsamlede vannet ved å tappe magasinet. Hvis vannet skal brukes til kraftproduksjon, kan man på den måten til enhver tid produsere den mengden elektrisk kraft det er behov for. Vannverk henter ofte vann fra regulerte innsjøer for å sikre forsyningen i perioder med lite tilrenning. I land der nedbøren varierer mye med årstidene kan en samle opp vann når det er regntid eller snøsmelting og bruke det til vanning av dyrket mark i den tørre årstiden.

For kraftverk der tilsiget varierer mye bygges det enten helårsmagasin eller flerårsmagasin. For de minste kraftverkene er ofte magasinet et lite basseng for kun å etablere et vannspeil i kraftverksinntaket.

Med magasinkapasitet menes den totale mengde vann målt i m³ som det er plass til i et reguleringsmagasin mellom høyeste regulerte vannstand (HRV) og laveste regulerte vannstand (LRV).[1]

Magasinprosent

[rediger | rediger kilde]

Magasinprosent (engelsk: storage capacity percentage) er forholdet mellom magasinkapasitet og gjennomsnittlig årlig tilsig i et vassdrag, regnet i prosent.

Vassdrag uten magasin vil da ha en magasinprosent på 0 %. Vassdrag som har høyere magasinkapasitet enn årlig tilsig vil ha en magasinprosent som er større enn 100 %, disse kalles overreguleringsmagasin, tørrårsmagasin eller flerårsmagasin. Et eksempel på dette er Storglomvatnet, som har en magasinprosent på 210 %.[2]

I Norge blir blant annet 13 av de 18 største innsjøene brukt som reguleringsmagasiner.[3]

Fyllingsgrad

[rediger | rediger kilde]
Eksempel på diagram for magasinfylling. Grønn kurve er median (verdi som har den midtre plassen i en rekke av økende eller minkende verdier).

Vannstanden i et vannmagasin kan reguleres mellom høyeste regulerte vannstand, som regel overløpet i en demning, og laveste regulerte vannstand, som regel nivået til tappetunnelen. Høyeste og laveste vannstand fastsettes i konsesjonsbetingelsene til kraftverket. Den totale nyttbare vannmengden som kan lagres i magasinet kalles magasinvolum. Fyllingsgraden forteller hvor mye vann det er igjen i magasinet.

Magasinfylling er en statistikk som blir utarbeidet av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og blir publisert hver onsdag klokken 13. Statistikken omfatter magasin som samlet har 97,1 prosent av den totale magasinkapasiteten til landet (84,3 TWh). Det grå området på figuren er maksimum/minimum målt i perioden 1990–2007.

NVEs sider gir også oversikt over vannmagasinområder: Inndelingen i områder er basert på en gruppering av vassdrag.

  • Område 1 omfatter Østlandet, Agder-fylkene og deler av Rogaland.
  • Område 2 omfatter resten av Rogaland og mesteparten av Hordaland og Sogn og Fjordane.
  • Område 3 omfatter Møre og Romsdal, Trøndelag og Nord-Norge.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]